Natur og friluftsliv
Melhus MDG vil
- sette en rød strek som verner viktige naturområder
- ta vare på nærnatur ved skoler og barnehager
- intensivere arbeidet for å fjerne høyrisiko fremmedarter som truer sårbar natur
- ta vare på turstier og verne om adgangen til marka fra der folk bor
- arbeide for å tilrettelegge for flere faste grillplasser i friområder for å redusere bruk av engangsgriller
- jobbe for at kommunens beplantninger skal inneholde bie- og humlevennlige planter, samt matnyttige busker og trær
- jobbe for at kantslått utføres til riktig tid for å bevare artsrike vegkanter og de pollinerende insektene som er avhenger av dem som matkilde
- jobbe for at kommunen vår tar en aktiv rolle ift bærekraftig forvaltning av villaks og sjøørret i våre lokale vassdrag
- ta vare på kantvegetasjon langs elver og bekker, da den er viktig både for vassdragsnaturen og erosjonsbeskyttelse
Alt vi trenger for å leve, kommer fra naturen. Det fininnstilte artsmangfoldet som sørger for at vi har mat, rent vann og frisk luft er under stort press. Arealendringer er den desidert største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Kommunene har mye makt over arealpolitikken. Dermed har kommunene et stort ansvar for å ivareta det biologiske mangfoldet.
Vi må gjøre vårt ytterste for at gjenværende natur blir bevart. Vi må ikke gjøre naturinngrep som ytterligere reduserer leveområdene for truede arter. Melhus kommune må i sine framtidige arealplaner sette en rød strek som verner naturområder mot fremtidige inngrep. Dette gjelder både områder som er viktig for biologisk mangfold og områder som er viktig for allmennhetens lek og friluftsliv, for eksempel skogsområder som brukes til barnehager og skoler.
Rekreasjon og fysisk aktivitet i skog og mark er viktig for folkehelsa. Dette ønsker vi å legge til rette for. Allemannsretten gir alle lov å ferdes i marka og plukke planter, bær og sopp. Turstier i nærområder er et viktig lavterskeltilbud.
Fremmedarten hagelupin er vurdert til å ha svært høy risiko for norsk natur. Langs Gaulas bredder fortrenger lupinen stedegne, truede planter, insekter og edderkoppdyr. Arbeidet for å stoppe spredning av hagelupin må intensiveres.
Nedbygging av natur er dårlig nytt for vår beredskap og evne til å takle de kommende klimaendringene. Intakt natur gir oss gratis naturgoder som eksempelvis flomdemping, vannrensing og naturlig karbonbinding.
Miljøpartiet De Grønne vil ikke ha vindkraftverk i urørt natur. Vindkraftindustri skal forbeholdes “grå” områder med allerede eksisterende inngrep og infrastruktur.
Gaula er en turistmagnet som tiltrekker seg besøkende fra hele verden. Kommunen må ta en mer aktiv rolle i forvaltning av Gaula og sidebekker og arealene som grenser til dem. For å nå målene i Vannforskriften og nasjonale mål om levedyktige laks- og sjøørretbestander med et høstbart overskudd og god økologisk tilstand må innsatsen mot blant annet forurensning økes.
Flom- og erosjonssikringstiltak i elver og bekker må utføres på en naturhermende og skånsom måte som øker habitatkvaliteten i vassdraget for fisk og bunndyr. Kantvegetasjon langs elver og bekker må gis økt beskyttelse, da den er viktig både for vassdragsnaturen og som naturlig erosjonssikring. Kulverter under kommunale veger må gjennomgås for å sikre at de ikke utgjør vandringshindre for laks, sjøørret og ål i Gaulas sidebekker.
Laksefisket i Gaula gir betydelige økonomiske ringvirkninger i regionen. Melhus har ansvar for og ikke minst egeninteresse av bærekraftig forvaltning av laks og sjøørret, både lokalt og nasjonalt. Åpne merder hos lakseoppdretterne langs kysten smitter vill laksefisk med sykdommer og parasitter. Rømt tamlaks blander seg med den ville laksen og gir genetisk utarming av bestanden. Kommunen må bruke sin påvirkningskraft og enten etterspørre laks fra lukkede anlegg i kommunale innkjøp, eller la være å kjøpe oppdrettslaks.